You may have to Search all our reviewed books and magazines, click the sign up button below to create a free account.
This is the third book in the series “Everybody Has a Story”. The story behind the idea for these books and their title goes back to The Freedom Writers Diary that came about as the result of the teachings of young teacher at a high school in a socially deprived area in Long Beach near Los Angeles. The teacher, Erin Gruwell, found herself more or less forced to base her teachings on the stories of the living conditions of her students. When she became aware of these stories and managed to relate the content of the curriculum to them, her students started to find interest in the subjects of the school – and they began to learn. This book is the result of a Freedom Writer course during the spring-semester 2015. During the course the students were faced with different writing exercises as well as hand-on art-making ranging from drawings over photos to videos. The texts, pictures and other contents of the book are made anonymous to protect the participating students as these products might be very personal. And personal it has to be, when you become aware of whom you actually are!
"Reflections and Interpretations" is an anthology on The Freedom Writers’ methodology. It is an anthology for all those with a professional need for texts explaining, not only how The Freedom Writers’ tools are being used, but also why they work so convincingly well. It is not an anthology of guidelines; it is an anthology of explanations based on theory. And it is an anthology written by Freedom Writer Teachers – who else could do it?
"Everybody has a story, and it’s important to tell this story" – so goes a saying of Erin Gruwell, the founder of The Freedom Writer-pedagogy. This quote is now turned into a book-title – or actually into a series of books like this one in either English or Danish. "Everybody Has A Story" is a book based on The Freedom Writers methodology – in a double sense; the methodology was both taught to and implemented on a group international students at University College South-Denmark, Campus Haderslev. The book bears witness of young peoples lived lives across Europe, Russia, and Japan. It contains stories told in prose, poems as well as in drawings – and it contains stories about love, loss of love and loss of loved ones, about dreams of future lives and wonders of lives as such. And it tells stories about bullying, mental illness and simple strives just to be able to survive and live on.
"Perspektiver på friluftslivets pædagogik" henvender sig især til vejledere og studerende i friluftsliv. Fokus ligger på de problemer og udfordringer, som man møder i pædagogisk arbejde med friluftsliv – så vel de konkrete didaktisk-metodiske som de mere teoretiske. Pædagogisk arbejde med friluftsliv kan rejse væsentlige spørgsmål, åbne intellektuelle horisonter og lokke til udfordring også på det indre plan. Hovedbudskabet er, at friluftsliv kan lægge grundstenen til en spørgende og undrende livsholdning, og styrke evnen til at sammenholde personlig erfaring med refleksion og søgen efter forståelse. I flere henseender bryder bogen med god tone i den akademiske lærebogstradition. Bogen forsynder sig mod denne tradition. Til gengæld har "Perspektiver på friluftslivets pædagogik" en dybde, der overskrider den fremherskende konkurrencestats-diskurs og fastholder menneskets ret til dannelse – dvs. evnen til selvstændig handling, tænkning og refleksion – som et væsentligt ved den personlige udvikling.
Examines how Norway has positioned itself as an alternative, environmentally-sound nation in a world filled with tension and instability.
The ways and methods of the Freedom Writers as a pedagogical concept are not tied to theories but to practice and to practical life in the classroom. It therefore has more to do with tools than with books – and the most significant tool in the Freedom Writer pedagogy is the narrative. But even in a very practical world tools can be reflected on – and have to be reflected on in order to give us an idea about what is going on. So it is with narratives, too. Narratives are about lived lives, and a way to take or regain power over one’s life. Therefore, the narrative is a pathway to empowerment. By writing, reading or listening to the narratives the story-teller will experience forms of recognition that foster in him or her a feeling of self-confidence, self-esteem and self-appreciation – feeling that many have not been granted until now. This book is an account of a Freedom Writer-course, where practical writing- and art-exercises are ‘warming up’ the students – making them confident with the situation, each other and the published media – in order to write their own narrative.
In the face of the anthropogenic threats to the singular planetary habitat we share with other human beings and non-human species, humanities scholars feel a renewed sense of urgency 1) to acknowledge the ways our species has funded particular histories of environmental exploitation, alienation, and collapse, 2) to unpack inherited assumptions that impact our views of nature and interspecies relations, and 3) to suggest ways of thinking and acting that seek to repair the damage and promote mutual flourishing for all of earth inhabitants. This volume brings together scholars in philosophy, theology, and religion who take up this urgent ethical task from a broad range of perspectives and locations.
På 1990-tallet står oppfattelsen av natur for meningsskrytene som en sosial og kulturell konstruksjon sentralt. Naturbegrepet har blitt en teoretisk konstruksjon. Samfunns- og samtidskritisk, og tro mot seg selv, skriver Nils Faarlund omvendt om en natur som 'får lov til å være seg selv'. Han søker å fange opp eller gi rom for det som ikke er menneskelig strukturert. Bl.a. med avsett i Heidegger bruker Faarlund naturbegrepet for det som utfoldes og har verdi uavhengig av menneskelige interesser og som ikke i vesentlig grad preges av menneskelig bearbeiding og innflytelse, samtidig som mennesket på en helt fundamental måte hører til (i) naturen. Naturbegrepet levner overgangene mellom natur og kultur flytende og huserer i metafysikkens gråsone.
"Friluftsliv - HVA - HVORFOR - HVORDAN" har blitt kalt 'en desidert friluftslivs-filosofi' - anno 1973. I pedagogisk orienterte friluftslivsarbeider har 'alle' vært innom dette skrift, og det kommer sentralt i fokus når vegledning i friluftsliv drøftes. Friluftslivets definisjonsspørsmål er et 'spørsmål om å avklare på hvilken bais, ut fra hvilke verdier, vi elsker friluftsliv'. Hva-spørsmålet er ikke en utspørren av fenomenet friluftsliv, der blir et spørsmål om hvilke virksomheter som er verdige merkelappen 'friluftsliv'. Dette er det filosofiske verdispørsmålet. Faarlund forsyner argumentene med toppnormer: Selvrealisering for alt liv, og avledet normer som tur etter evne. Som alternativ livsformerfaring og livsformopplevelse bliver friluftslivet en (ufiksert) pedagogisk veg og et virkemiddel til samfunnsendring.
Med årtusen-skiftet og på vei inn i Nils Faarlunds femte og sjette årti som skribent blir det dags for å minnes, å se tilbake og trekke opp de stier der har blitt gått. Sentralt står den personlige utvikling i Tindegruppen, etableringen av Høgfjellsskolen og utviklingen av vegledningspedagogikken. Det siste bl.a. i møtet med Forsvaret og Krigsskolene, der har vært Faarlunds sparringspartnere gjennom alle årene. Faarlund bruker selv ordet 'leug' om sin ferdsel i fri natur og sin måte å veglede på. Set med tilbakeblikk dekker 'leug' vel også den veien han selv har gått. Der er også nye kampe å kjempe - mot vindmøller. Nils Faarlund er ingen Don Quijote og møllene er ganske virkelige. Og lissom de mistede fossefallene for Peter Wesel Zapffe var ødeleggende for den norske mentaliteten, blir vindturbinenes herjinger av landskapet det for Faarlund. Der er stadig saft og kraft i en gammel hedersmann!